Piger, pigra, prgrum. Slow: dull: nothing quick.Manè piger stertis. Pers. Piger scribend: ferre laborem. Horat. Slowe to write: loth to take the paynes to wryte.Ad literas scribendas pigerrimus. Cælius ad Ciceronem. Piger ad nandum.Ouid.Piger in re militari videbare.Cic.Piger frigore.Ouid.Slow with colde.Militiæ piger. Horat. Loth to go to war. Annus piger. Horar. A long yeare: a yere seeming to passe slowly.Bellum Pigrum.Ouid.A long warre.Bos piger. Horat. A slow Ore.Campi pigri. Horar. Fieldes where men be slow for colde: colde fieldes.Familia pigra.Plaut.Frigus pigrum. Author. ad Heren. Colde, making men dull and slow.Gratia pigra.Ouid.Fauour long exe it be showne, slowe fauonr and helpe.Hyems pigra.Ouid.Humor piger. Colum. A dull humonr that will not runne or moone.Piger lapsus. Colum. A slow falling, running, or dropping of water.Manus pigra Ouid.Moles pigra. Claud. An heape heard to be remooued.Obliuia pigra.Stat.Palus pigra.Ouid.A standing meere or marrice.Quies pigra. Mart. Somno pigro torpere. Stat.Senectus.Ouid.Vnlustie old age.Vitia pigra. Claud. Situs piger. Oui. Horinesse comming for lack of occupping.Vita pigra.Stat.Vultus piger. Martial. An heauie countinaunce. Pigrior. Horat. Arar pigerrimus. Sil. The riuer Arar running very flowly.
Lewis and Short: Latin dictionary
pĭger, gra, grum (late Lat. collat. form of sup. pigrissimus, Tert. Exhort. ad Castit. 13), adj. [piget]. I.Lit., unwilling, reluctant, averse (rare): gens pigerrima ad militaria opera, Liv. 21, 25, 6: pigriores ad facinus, id. 39, 13, 11: pigriores ad cetera munia exequenda, Curt. 6, 9, 29: ad litteras scribendas pigerrimus, Cael. ap. Cic. Fam. 8, 1, 1: ad conatus magnos piger, Sen. Ira, 3, 3, 1.—II.Transf.A.Backward, slow, dull, lazy, indolent, sluggish, inactive (of persons and things). (a). With in and abl.: interdum piger, interdum timidus in re militari videbare, Cic. Fam. 7, 17, 1.—(b).Absol.: taurus ipsā mole piger, Juv. 12, 12: mare pigrum ac prope immotum, i. e.
flowing slowly
,
sluggish
, Tac. G. 45: pigrum mare et grave, id. Agr. 10: palus, Ov. P. 4, 10, 61: annus,
that moves lazily
,
passes slowly
, Hor. Ep. 1, 1, 21: bellum,
that advances slowly
, Ov. F. 2, 727: campus,
unfruitful
, Hor. C. 1, 22, 17: pigriora sunt ista remedia,
operate too slowly
, Col. 2, 17, 3.—Prov.: vult et non vult piger, Vulg. Prov. 13, 4: dicit piger, leo est in viā, id. ib. 26, 13: pigrā munire castra dolabrā,
lazily handled
, Juv. 8, 248. —(g). With gen. (poet.): militiae piger et malus, Hor. Ep. 2, 1, 124: pericli, Sil. 14, 264: serpit Arar per rura pigerrimus undae, id. 15, 504.—(d). With inf. (poet.): piger scribendi ferre laborem, Hor. S. 1, 4, 12 (cf. the opp.: impiger hostium Vexare turmas, id. C. 4, 14, 22).—Absol.: pigrum et iners videtur sudore adquirere quod possis sanguine parare, Tac. G. 14 fin.—Hence, poet. transf., 2.Sluggish, i. e. that makes sluggish, benumbing: sopor, Cat. 63, 37: frigora, Tib. 1, 2, 29: senecta, id. 1, 10, 40.—B.Dull, dispirited, dejected, sad (poet. and in postclass. prose): vultus, Mart. 2, 11, 3: pigrum aliquem facere, id. 10, 104, 15: piger tristisque, App. M. 4, p. 157 fin.—C.Dull, unfeeling (poet.): hinc fessos subrepsit in artus Insidiosa quies et pigrae oblivio vitae, Stat. S. 1, 4, 56 sq.; cf.: indigna est pigro forma perire situ, Ov. Am. 2, 3, 14.—Hence, adv.: pĭgrē, slowly, sluggishly (post-Aug.): in servitutem transiens, Sen. Ira, 3, 17: pigre ac segniter agere, Col. 7, 5, 3.—Comp.: pigrius, Plin. 10, 34, 52, 105; Luc. 5, 434.