Absterreo, absterres, absterrui, abstérritum, penult. corr. absterrêre. Terent.To feare away: to driue away with feare: to prohibite: to let or put from.A pecunijs capiendis homines absterrere.Cic.To feare men from taking, &c.Nolite eum supplicem vobis absterrere & excludere.Cic.Feare not him from you.Absterrere de frumento anseres.Plaut.To driue or feare away.Cæteri metu pœnæ similis absterrentur eadem noxa. Plin. Are feared from the same fault.Absterrere auctum.To let the increase.Absterres te adire.Thou makest men afraid to come to thee.
Lewis and Short: Latin dictionary
abs-terrĕo, ui, ĭtum, 2, v. a., to drive away by terrifying, to frighten away, to deter (by fear): patrem, Plaut. Most. 2, 1, 74; so Ter. Andr. 3, 1, 14: neminem a congressu meo neque janitor meus neque somnus absterruit, Cic. Planc. 27: homines a pecuniis capiendis, id. Verr. 2, 2, 58; so Hor. S. 2, 5, 83; Liv. 5, 41; Suet. Caes. 20 al.—With de: ut de frumento anseres absterreret, Plaut. Truc. 2, 1, 41.—With simple abl.: lenonem aedibus, Titin. ap. Non. 95, 1: teneros animos vitiis, Hor. S. 1, 4, 128; so Tac. A. 12, 45 al.—II.Transf. with an abstract object, to take away, remove, withdraw: pabula amoris sibi, Lucr. 4, 1064: satum genitalem cuiquam, id. 4, 1233: auctum, id. 5, 846.